fredag, oktober 06, 2006


Til ettertanke

Etter noen sms meldinger med min onkel i dag, kom jeg på at jeg ville dele noe med resten av "verden". Til nå er det bare mine nærmeste som har fått se denne. Jeg er endel av en sårbar familie hvor krefttilfellene har stått i kø.
For 5 1/2 mnd siden mistet jeg tanta mi, hun ble bare 53 år. Og døde så alt for alt for ung. Etter 1 år og 4 mnd med smerte og sykdom sovnet hun altså inn.
For å fortelle litt mer, jeg har vokst opp i en liten familie, og tante har alltid vært der for meg og mine. Hun har like mye vært en reservemormor for mine gutter.
Den siste tiden hennes fikk jeg dele mange timer med henne alene på sykehuset. Vi byttet på å sitte hos henne den siste mnd, etter hennes ønske om å ikke være alene.
Vi snakket om alt, om livet og om døden. Hun gledet seg over de små ting i livet, og var til det siste opptatt av at andre skulle ha det bra.

Det var en utrolig prosess for meg å scrappe denne siden. Vondt og samtidig godt.
Den betyr utrolig mye og setter livet i perspektiv.
og jeg har lovet meg selv at jeg skal slutte å surte over filleting og "cellulitter"

Her er den altså......til ettertanke for oss alle!!

7 kommentarer:

T:o)ve sa...

For en rørende og flott side Hilde, en skikkelig tankevekker....
Trist når vi mister våre nærmeste, og det virker så meningsløst å miste dem så tidlig!

Ellers ville jeg bare stikke innom for å si at det er en utrolig flott blog du har fått deg :o)
Hyggelig at du stakk innom min også, og jeg ble kjempeglad for at du ville linke til min blog her inne ;o)

Stikker innom igjen snart, digger dine kuule guttesider vettu :o)

Vibeche sa...

EN flott og minnende side.
Den kreften er en lumsk sykdom og en vet aldri når den slår til.
Har selv mistet flere familiemedlemer pga den. Har dessverre en onkel som ligger for døden nå med kreft. Det er bare et halvt år siden vi fikk vite det, så det har gått veldig fort.
Mine tanker går til dere
Klem

Geirun sa...

Du er virkelig sterk som klaret å scrappe denne. Jeg sitter selv å tørker tårene for å se hva jeg skriver. Jeg ser hvilke fantastisk kilde scrapbooking er. Å få dele ikke bare sin glede, men også sin smerte. Denne smerten er en stor del av deg, og jeg er glad over å få lære kjenne også den biten av deg. Og som du sier. Det er jo dette som betyr noe; menneskene rundt oss, vår familie, venner og bekjente. Takk Hilde.

Kathrine sa...

For en vakker side. Jeg gruer meg til å skulle gjøre noe lignende. De som har dødd rundt meg har vært de som har sovnet inn pga alderdom da jeg var liten.

Synnove Olava sa...

En utrolig sterk og følelesladd side. Jeg har heldigvis ikke opplevd å miste noen av mine nærmeste i denne lumske sykdommen, men jeg vet om/kjenner flere som har måtte gi tapt, spesielt det siste året. Og dette har vært unge mennesker, under 40 år.

Layouten din er flott, en hyllest og et verdig minne over tanten din.

Håper det er greit at jeg linker til deg i blogen min... :o)

Berit sa...

Heisan!
En rørende side dette - og masse minner tikker inn i hjernen min. Som Geirun sier - scrapbooking er mer enn glede... Vakker side!
Jeg har også noen sånne sider på lista over hva jeg vil scrappe. Fikk en dytt i ryggen nå.. Takk for at du deler Hilde!
KLEM

Aashild sa...

Utrolig sterkt, Hilde! Takk for at du deler også disse sidene av livet gjennom scrappingen din. Scrapping er terapi - det kan jeg skrive under på.